Lysshow, glitter og konfetti kombinert med en kraftig stemme og hoppende fans. Jeg likte Marina and the Diamonds før konserten. Nå er jeg solgt.
Jeg håper for din egen del du har hørt om Marina and the Diamonds. Hvis ikke, har du gått glipp av noe. For fem år siden startet Marina Diamandis énmannsbandet. Først i år har den gresk-britiske frøkenen slått gjennom for alvor. I løpet av de 365 siste dagene har hun turnert i omtrent 280 av dem, vunnet flere prestisjetunge priser og toppet hitlister. Gjennom Lindex’ reklamer, der hitten «I Am Not a Robot» vekker betraktelig mer oppsikt enn klærne, har 25-åringen solgt seg inn i norske hjem.
Sorry, Lindex, jeg kan ikke gi dere æren for å ha introdusert meg for det som lenge har ligget på 25 most played-listen min i iTunes. Den skal Peaches Geldof av alle mennesker ha. I februar i år postet nemlig hun videoen til førstesingelen «Hollywood» gjennom sosiale mediekanaler. Etter å ha trykket på play-knappen, var jeg solgt. Tirsdag var jeg på min første Marina-konsert.
The HMV Forum i London var fullt. Nok en utsolgt konsert på Marina and the Diamonds’ Burger Queen Tour. Med meg på konserten var søskenbarnene mine: Den 19 år gamle konsertjunkien Anders og 16 år gamle Jennie, som mest sannsynlig kan telle sine konsertopplevelser på én hånd. Etter å ha ventet én time, blitt noenlunde underholdt av oppvarmingsbandet etterfulgt av nok en times venting, entret frøken Diamandis scenen. Etter ett minutt forsvant smertene Converse på flat bakke hadde påført beinene mine. Seks minutter senere trakk jeg konklusjonen om at dette var én av årets beste konserter.
– We love you, Marina, ropte entusiastiske publikummere så fort de fikk muligheten. – I love you, too. Really, I do, svarte hun, og forklarte videre at hun ikke bare var nok en artist, men ei som virkelig brydde seg om det hun gjorde, og som av hele sitt hjerte var oppritktig takknemlig ovenfor fansene sine.
Vent nå litt, denne talen har jeg hørt før? Åja, that’s right – Lady Gaga liret av seg et par fraser på scenen i Oslo spektrum om at alt hun gjorde, gjorde hun for fansen and so on. Men én vesentlig ting manglet i Gaga-maskinens tale, som Marina derimot hadde plenty av: Troverdighet. Marina var virkelig ikke nok et produkt av musikkbransjen. Eller, som hun selv sier så fint: I Am Not a Robot.
Rett før Marina gikk på scenen fortalte Anders meg at den beste konserten han hadde vært på så langt, var da han var én av omtrent tjue publikummere som fikk med seg Machine Birds på Folken. Etter en og en halv time med Marina, trakk han det tilbake. Marina var nå nummer én-opplevelsen. Jennie var i ekstase da konfettien som ble båst utover oss under siste nummer hadde lagt seg på gulvet. – Jeg tror aldri noe kommer til å toppe denne opplevelsen, sa hun. Jeg kunne ikke annet enn å nikke, smile fra øre til øre, og si meg et hundre prosent enig.
Som kirsebæret på iskremen (eller mandelen i riskremen nå som det nærmer seg juletider) møtte vi Marina etter konserten.
Marina and the Diamonds, topp fem:
Numb
Oh No
Guilty
Mowgli’s Road
I Am Not a Robot
Lavkvalitetsbilder og endalaverekvalitetsfilm: Thea Steen
